Kristian Ottosen

En kjempe har forlatt oss. Kristian Ottosen døde den 1. juni 2006, 85 år gammel.

Hans arbeidsdag ble lang og produktiv. Ikke minst er han kjent for sine bøker om krigsfangenskap. Han kom med i britisk-norsk etterretningstjeneste allerede i mai 1940, i Theta-gruppen i Bergen. I juni 1942 ble han arrestert av Gestapo. Han ble NN-fange, og skulle altså ikke overlevd krigen, men han kom levende fra det med de hvite bussene i 1945.

I krigsfangenskapet i Tyskland var han innom mange av de grusomme fangeleirene, og likevel var kanskje transportene det verste. Fangene ble stuet inn i kuvogner, og det var så fullt at de fleste måtte stå for at de svakeste skulle få sitte. Stanken av oppkast og avføring var forferdelig. Under de allierte flyangrepene ble noen ganger vognene kjørt inn på sidespor, stengt fra utsiden og forlatt av vaktene som gikk i dekning for å berge sitt eget skinn. - Vi visste ikke, fortalte han, om noen kom for å se til oss mer med mat og vann eller om vi ville bli funnet i live.

Han skrev ikke bøkene sine som spenningslitteratur eller for å fremheve seg selv. I mange år drev han med helt andre ting og ville legge krigen bak seg. Det som fikk han til å ta pennen fatt var alle usannhetene og bortforklaringene som kom på trykk etter hvert. Det hadde ikke vært konsentrasjonsleirer og utryddelse av uønskede folkeslag og fiender av nazisystemet, ble det hevdet. Kristian Ottosen fant ut at det han kunne bidra med var å fortelle sannheten og dokumentere den i en slik form at den ikke kunne benektes. Han skrev 10 bøker etter at han hadde fylt 60 år. Den siste boken kom i fjor.

I sin yrkesaktive tid arbeidet Kristian Ottosen med studentvelferd. Ikke lenge etter at han var kommet hjem fra krigsfangenskapet ble han spurt om å gjøre utredningsarbeid for Studentsamskipnaden i Oslo. Dette utførte han på en slik måte at han i 1950 ble ansatt som daglig leder av samskipnaden. SiO var etablert i 1939 og den hadde hatt en viktig funksjon under krigen. I etterkrigstiden ble den en umistelig virksomhet med tilrettelegging av hverdagen for studentene ved Universitetet i Oslo. Den ble også modell for alle de øvrige studentsamskipnadene som etter hvert ble etablert i hele landet. Opprettelse av Statens lånekasse for utdanning, bygging og drift av studentboliger, bokhandler, forlag, reisekontor, helsetjeneste, spisesteder, barnehager og mye mer kom i gang i tur og orden.

Det var mange som bidro til utvikling av studentvelferden i Norge i etterkrigsårene og videre fremover, men krumtappen var i tretti år Kristian Ottosen. SiO spilte en avgjørende rolle som gründer og storebror i samskipnadsfamilien. Rollen var til og med reglementsfestet, men det var ikke hovedsaken. Mer avgjørende var Kristian Ottosens evne til kommunikasjon med og tillitsbygging overfor myndighetene. Den terskelen han måtte forsere for å få en samtale med utdanningsministeren eller finansministeren var ikke høy.

På 1960-tallet var Ottosen leder av den regjeringsoppnevnte Videreutdanningskomiteen – best kjent som Ottosen-komiteen. Denne komiteen fikk stor betydning for all høgere utdanning i Norge, opprettelse av distriktshøgskolene var det første store tiltaket som ble iverksatt med bakgrunn i komiteens forslag.

Alle som har vært studenter i Norge i løpet av de siste snart 60 årene står i takknemlighetsgjeld til Kristian Ottosen – om de vet det eller ikke. Dette gjelder også Ås-studentene. Uten Kristian Ottosens drahjelp ville ikke Norges landbrukshøgskole og nå UMB hatt landets beste studenthybeldekning de siste 40 årene. Som leder av Ottosen-komiteen så han NLHs potensial som Østlandets universitet nr. to. Det ble med tanken for komiteen. Ottosens politiske nese fortalte ham nok at tiden ikke var moden for 40 år siden. Ikke engang NLH selv eller lokalpolitikerne våre var klare for noe slikt på den tiden.

Tankene våre går i disse dagene til familien og særlig til Gerd som har mistet sine beste venn gjennom et langt liv. De kjente hverandre allerede før Kristian kom i tyskernes klør, og Gerd ventet på sin Kristian da han kom hjem etter at marerittet var over.

Einride Berg
Halvor Holtestaul